mandag 30. januar 2012

To Roma-apper


Det finnes mange apper om Roma både for iPad og iPhone. Disse to syns jeg er de mest informative, fordi de inneholder grundig og lett tilgjengelig info, som du kan hente fra enkle menyer samtidig som de er svært innholdsrike.  

1. Rome Insider's Guide, for iPad og iPhone, fra Sutro Media, kr. 21,- 
Laget av italiensk-amerikanske Flaminia Chapman, hun jobber som guide i Roma. Denne flotte appen har en meny, øverst til venstre, hvor du kan velge mellom alternativer som: "barne-vennlig", "gratis", "utendørs-aktiviteter", "gelato", "gratis WiFi" i tillegg finnes "hoteller", "restauranter", "kunst" osv. Appen inneholder også informative kart og bilder.
Facebook side: www.facebook.com/RomaInsidersGuide



2. Eat Rome, for iPad og iPhone, fra Sutro Media. Kr. 21,-
Dette er en super restaurant guide, utviklet av amerikanske Elizabeth Minchilli. Hun jobber som journalist og skriver for forskjellige mat- og livsstilmagasiner. I denne appen finnes et stort utvalg av restauranter sortert etter forskjellige kategorier, i tillegg er det oversikter over kjøkkenbutikker, bakerier, ostebutikker, isbarer osv. Elizabeth Minchilli har også en fin blogg om Roma


onsdag 25. januar 2012

Saul blir apostelen Paulus

I dag feires Paulus' omvendelse i San Paolo fuori le Mura


Paven holder messe i San Paolo fuori le Mura (Pauluskirken utenfor bymurenfor å feire apostelen Paulus' omvendelse. Basilikaen er etter legenden bygget over Paulus' grav. Ifølge en gammel kristen tradisjon ble Paulus halshogd i 67 e.Kr. under Neros kristenforfølgelse, ved Aquva Salvie (nåværende San Paolo alle Tre Fontane) 3 km syd for Pauluskirken. Levningene hans ble overlatt til en troende kvinne som gravla ham der San Paolo fuori le Mura ligger i dag. Og i 324 e.Kr. oppførte keiser Konstantin en kirke over denne graven. Kirken er en av syv valfartskirker i Roma, og er en vatikanstyrt basilika. Den enorme kirken som står her i dag er fra 1800-tallet, den ble totalt ødelagt etter en brann den 15. juli 1823. Dagens kirke er en rekonstruksjon, bare noen få fragmenter av den opprinnelige kirken er bevart.


San Paolo fuori le Mura, rekostruert og ferdig i 1854 (Foto via)
via

Paulus forbindes ofte med Peter i kristen symbolikk, ettersom disse to oppfattes som felles grunleggere av kirken. Mange kirker er viet til begge to og i kunsten vises de ofte (som her) mens de står på hver side av Kristus.


Apsemosaikken i San Paolo fuori le Mura fra 1220-1230. Jesus har Paulus og Lukas på sin høyre side og Peter og Andreas på venstre. (Foto via)

Den romerske soldaten og fariseeren Saul forfulgte kristne og gav sitt samtykke til henrettelsen av Stefanus (den første kristne martyr), men underveis til Damaskus i Syria blir han blendet av et strålende himmelsk lys. Blindet faller han av hesten og hører en stemme si "Saul, Saul hvorfor forfølger du meg?" Mirakuløst omvendes han, og det er dette øyeblikket Caravaggio viser i sin tolkning av Paulus' omvendelse.


Caravaggios Paulus omvendes fra 1600-01 (Foto via)

Saul ligger på ryggen, hjelm og sverd har han mistet, med armene strukket opp mot lyset, over ham fyller en ruvende hest nesten hele bildet. Lyset er både et teknisk virkemiddel og et religiøst symbol for guds tilstedeværelse. Caravaggio ønsket å bryte med tradisjonell praksis ved å male mer realistisk. Han ville alminneliggjøre bibelske hendelser ved å vise folk slik de var. For eksempel ble Paulus tradisjonelt fremstilt som en gammel mann, her er han ung og sjeggete, liggende forsvarsløs på bakken. Han omvendes og blir til den forkynnende apostelen Paulus. I Caravaggios versjon utspiller dramaet seg her og nå, uten bruk av et eneste religiøst symbol. Bare den enorme kraften fra en lyskilde utenfor bildet understreker denne overnaturlige hendelsen. 


Cerasi-kapellet i Santa Maria del Popolo (Foto via)

Den pavelige skattemester Tiberio Cerasi ervervet seg et kapell i Santa Maria del Popolo i 1600. Han bestillte Annibale Carracci til å male altertavlen, Jomfru Marias himmelfart og kapellets takdekorasjoner. Michelangelo da Caravaggio fikk i oppdrag å male de to sideveggene. Her var motivene "Paulus' omvendelse" og "Peters korsfestelse". Disse to barokke versjonene gjenspeiler ikke bare Caravaggios svært personlige syn på verden, men også en ny holdning i den katolske kirken i forhold til det religiøse maleriets funksjon og stil. Motreformasjonens propaganda tillot direkte og personlige appeller til de troende gjennom kunsten, og her blir vi som tilskuere trukket inn som vitner til omvendelsen. Det var ihvertfall intensjonen på 1600-tallet!

Praktiske opplysninger
San Paolo fuori le Mura:
Åpningstider: daglig fra 7-19 og 18.30 om vinteren
Adresse: Via Ostense 186, 2 km sør for Porta San Paolo kart
Metro Linje B - Laurentinia, gå av på stasjon Basilica S. Paolo
Webadresse: www.basilicasanpaolo.org

Santa Maria del Popolo:
Åpningstider: mandag-lørdag 07-12 og 16-19,
søndag 08-13.30 og 16.30-19.30
Adresse:Piazza del Popolo 12, kart


fredag 20. januar 2012

MAXXI - museet for deg som vil se moderne arkitektur og kunst i Roma!


I sommer ble jeg utfordret av mitt unge kunstorienterte reisefølge - de ville se samtidskunst - i Roma! Vi hadde akkurat besøkt Ara Pacis - Augustus' fredsalter, der vi beundret Richard Meyers flotte bygg fra 2006. Kunne Roma også by på museer med samtidskunst og ikke bare samtidsarkitektur bygget rundt antikke monumenter? (Richard Meiers bygg er det første moderne bygg i Romas historiske sentrum, etter 1930). Jeg innrømmer gjerne at museene for samtidskunst - i Roma - ikke har stått øverst på prioriteringslisten min! Først prøvde vi oss på Galleria Nazionale d'Arte Moderna, navnet høres jo lovende ut, men museet viser arbeider  hovedsaklig fra 1800- og 1900-tallet. Her ble vi derimot fortalt at det nyeste museet i byen, Maxxi Museo nazionale delle arti del XXI secolo ferdig i  2009, var et "must". Imponerende! Et utrolig bygg med mange spennende utstillinger og opplevelser. Museet er designet av den iranske arkitekten Zaha Hadid (kontor i London) og museet ligger i bydelen Flaminio, nord for sentrum. Bygget består av to museer i flere byggningskropper koblet sammen av forskjellige trapper og ramper: ett for samtidsarkitektur og ett for samtidskunst. Anbefales!!






Foto: Designboom


Praktiske opplysninger
Maxxi-museet:
Åpningstider: tirsdag-fredag og søndag 11-19, 
lørdag 11-22, mandag stengt.
Pris: € 11
Adresse: Via Gudio Reni 4A, kart her
RomaPass: Ja
Webadresse: fondazionemaxxi.it



tirsdag 17. januar 2012

Utflukt til Borghesemuseet i Borgheseparken,

bare husk å bestill billetter på forhånd pr. telefon eller nett!


Den store parken Villa Borghese eller Borgheseparken, er Romas bypark og et ideelt sted for utflukter. Den inneholderen museer, gallerier, skoler, zoologisk hage, rideskole, amfiteater, en mini-kino, en kunstig innsjø, akvarium, flere fontener og en rekke monumenter og skulpturer spredt rundt om i parken. 


Borgheseparken. (Foto via)


Romerne har gledet seg over denne flotte grønne parken siden 1600- tallet, da var dette hagen til kardinal Scipione Borghese, nevøen til pave Paul V. Parken har blitt utvidet og utbedret flere ganger, og har alltid vært åpen for publikum, i dag er den eid av den italienske stat.

Marmorbyste av Scipione Borghese utført av Bernini - 1632 (Foto via)
Historien om sprekken i kardinalens panne skal jeg komme tilbake til en annen gang


Et av museene i Borgheseparken er Museo & Galleria Borghese  (Borghesemuseet), her vises kunstsamlingen til familien Borghese. Den innflytelsesrike kunstsamler og mesén Scipione Borghese, bygget villaen mellom 1608-1615 og brukte huset som et forlystelsessted. Det er en fornøyelse å gå rundt i disse flotte utsmykkede salene, her er det ikke spart på noe, gulvene har praktfulle steinarbeider, veggene er dekorerte og takene malt med klassiske motiver. I tillegg er alle rommene fyllt med kunst, hovedsakelig fra 1500-, 1600- og 1700-tallet, med unntak av keiserportrettene fra antikken. På 1800-tallet samlet fyrst Camillo Borghese familiens kunstsamling her. Riktignok solgte han mer enn 500 kunstverk til svogeren Napoleon for å dekke sin store gjeld, dermed befinner disse verkene seg i Louvre i dag. Borghesemuseets samling inneholder  skulptursamlingen (Museo Borghese) i første etage og billedgalleriet, (Galleria Borghese) med malerier av Caravaggio, Perugino, Pinturicchio, Rafael, Tizian m.m. i annen etage.


Borghesemuseet (Foto via)


Scipione Borghese var Gian Lorenzo Berninis beskytter i hans unge år og gav ham i oppdrag å lage flere "mytologiske" skulpturgrupper. Disse skulpturene står i dag i Borghesemuseets første etage, for eksempel Apollon og Dafne. Denne marmorskulpturen gjenskaper Ovids forvandlingsmyte om Apollon og Dafne, som handler om den kyske nymfen Dafne som blir begjært og forfulgt av lysets gud, Apollon. Dapfne forsøker å unnslippe og påkaller hjelp fra andre guder, hun blir hørt og forvandles til et laubærtre (dafne på gresk).


Marmorskulptur av Apollon og Dafne utført av Bernini - 1622-24 - Sal 3 (Foto via) 

Berninis skulptur er i full legemesstørrelse og viser en realistisk organisk prosess i det Dafne omskapes fra kvinne til tre. Både Apollon og Dafne fremstilles med fløyelsmyk hud, spente muskler, med klær og hår i bevegelseKontrasten mellom de glatte nakne kroppene og den ru overflaten både i Apollons kappe og i barken som kryper oppover kroppen hennes, understreker dramatikken og bevegelsen. Som betraktere deltar vi i et realistisk drama her og nå. 
         


           "Bønnen var ikke til ende, før arme og ben bliver tunge,
            fin, tynd bark skyder op over brysternes yndige kurver,
           håret forvandles til blade og armene bliver til grene,
           foden der just var så rap skyder træge rødder i jorden,
          ansigtet bliver til krone - og stråler stadig av skønhed."

                         (Ovids Metamorfoser Sang I. 548-552. Oversatt til dansk av Otto Steen Due)


Publius Ovidius Nasos bodde i Roma, men ble forvist av keiser Augustus til byen Tomis ved Svartehavet (dagens Romania) i år 8 e. Kr. Her døde han i landflyktighet ca. ti år senere. Historien om skjebnen til Dafne, der hun forvandles fra en pike Apollon begjærer til et laubærtre, er en av mange forvandlinger i Ovids 250 myter fordelt på 15 sanger i Metamorfoser fra ca. 8 e.Kr. Ovids hovedverk ble en sentral kilde i europeisk kulturhistorie. Helt frem til vår tid har disse forvandlingshistoriene vært de mest leste og en inspirasjonskilde for mytologiske fremstillinger både innen billedkunst og litteratur.

Ovids Metamorfoser i engelsk oversettelse fra 1727 (Foto via)




Praktiske opplysninger
Borgheseparken:
Parken er gratis og åpen hele døgnet, kart her

Borghesemuseet:
Åpningstider: tirsdag - søndag 9 (8.30) - 19
Pris: €13.50
Adresse: Piazzale del Museo Borghese 5
NB: må reservere på telefon eller kjøpe på nett! 
Du må velge tid: 9-11, 11-13, 13-15, 15-17 og 17-19.
og billettene bør hentes 30 min før!
Billettkjøp: ticketeria.it eller
billettreservasjon på tlf. +39 0632810
RomaPass - reservere tid på tlf +39 0632810 
Webadresse: galleriaborghese.it

torsdag 12. januar 2012

Villa Farnesina og Palazzo Farnese,

med litt planlegging kan du se to av Romas flotte takmalerier....


Roma har mange takmalerier å vise frem og mest kjente er Michelangelos tak i Det sixtinske kapell fra begynnelsen av 1500-tallet. I noen av Romas mange barokke kirker finnes det også vakre takfresker, som kan sees av alle, bare du husker siesta tiden. Mindre kjent er kanskje takene i noen av Romas palasser, antagelig fordi tilgjengeligheten ikke er like enkel, men med litt planlegging er det fullt mulig å få med seg disse fantastiske kunstverkene. 

Ètt er i Villa Farnesina, dette er et lett tilgjengelig museum, i en vakker hage i Trastevere, bare husk at de stenger kl 13.00! Den velstående bankieren Augostini Chigis villa ble bygget på begynnelsen av 1500-tallet av arkitekten Baldassarre Peruzzi. Her ble det ikke spart på noe og Rafael samt hans elever ble hyret inn for å utsmykke salene. Høyrenessansens interesse for antikken ble bestemmende for valg av utsmykkningen. Antagelig fordi etter at Neros Gyldne hus (Domus Aurea) på Esquilinhøyden ved Parco Oppio ble gjenfunnet i 1490-årene, kom antikke temaer på mote. Palasset hadde ligget nedgravd intil noen  arbeidere fant flere underjordiske rom med fresker i takhvelvene. 

Freske fra Domus Aurea (Foto via)

Grotten ble stedet kalt og herfra kommer ordet "grotesk/grotesker" inspirert av de vakre freskene man fant med geometriske former, dyr, ansikter og landskaper. En ny billedtrend ble skapt, hedenske myter og antikkens gudehistorier fra Hellas og Roma ble nå oftere motiver i malerier, skulpturer og palassdekorasjoner. I 1516 for eksempel malte Rafael og hans assistenter myten om Amor og Psykes bryllupsfest i villa Farnesina.

Rafaels Amor og Psykes bryllupsfest 1516  (Foto via)

Takmaleriet befinner seg i det flate midtfeltet av taket i loggiaen ut mot haven, det skulle se ut som om det var malt på et solseil som var strukket mot himmelen. 

Loggiaen i Villa Farnesina (Foto via)

I 1595 ble villaen kjøpt av den unge kardinal Alessandro Farnese (han ble etterhvert pave Paul III), som også eide familiepalasset Palazzo Farnese på den andre siden av Tiberen. For å komme til Palazzo Farnese fra Trastevere, går du over gangbroen Ponte Sisto ta til venstre før du kommer til Campo dei Fiori. Da kommer du til Piazza Farnese og der står det to store granittkar med fontener, foran palassets symetriske fasade. 

Annibale Carracci malte takfreskene i Palazzo Farneses store spisesal, inspirert av nettopp Rafael og hans assistenters takfresker i villaen på den andre siden av elven. Scenene er hentet fra klassisk mytologi om gudenes liv slik de er beskrevet i Ovids Metamorfoser (metamórfosis er gresk og betyr omforming/forvandling)

Carraccis takfreske: Bacchus og Ariadnes triumf 1597-1600 (Foto via)
Detalj av Bacchus og Ariadnes triumf 

Carraccis takdekorasjoner i Palazzo Farnese er et tidlig barokk motstykke til det unaturlige i den manieristiske stilen. Bologniaskolen var familien Carraccis akademi fra 1585, og de forsøkte å kombinere de beste elementene fra tidligere mestere som Rafael og Michelangelo. De kodifiserte "klassisismen" fra renessansen, der ideale former ble frigjort for manieristiske forvrengninger. Mer realisme, dybde og bevegelse var nå viktige elementer i det tidlige barokke maleri på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet.

Å se Carraccis takfresker er litt mer utfordrende, men ikke umulig! Palazzo Farnese er i dag den franske ambassade og her kan du ikke bare komme "rett fra gata". Men har du medbrakt pass, booket og betalt 5€ noen uker i forveien via nettsiden deres, kommer du inn (engelsk guide hver onsdag)! Etterpå får du antagelig Stendhalsyndromet, og det er det verdt - jeg har allerede booket en onsdag i mars! 

Litteratur
Hvis du vil lese mer om Farnese familien, anbefaler jeg Thomas Thiis-Evensens "Palazzo Farnese og stormannsgalskapen" i Roma - syv vandringer. 



fredag 6. januar 2012

Helligetrekongersdag.....

Trettendedagjul, Epiphania , Twelfth Night!



Epifanidagen 6. Januar er det Kristi åpenbaringsdag som feires av den katolske kirke. I dag holder paven messe i Peterskirken med utgangspunkt i Matteus 2.1 ff - den delen av evangeliet som handler om de hellige tre konger - der de tilber den nyfødte Jesus i Betlehem. 

Helligetrekonger fra det 12. århundre i Santa Maria Trastevere


I øst-romerriket ble epifanien feiret fra gammelt av som et minne om Jesu dåp og fødsel. Den vestlige kristendommen overtok senere denne festen og tolket den som Helligetrekongersdag. Men på 300-tallet ble 25. desember isteden utpekt som Jesu fødselsdag. Det er usikkert hvorfor denne dagen ble pekt ut, noen mener at det var den hedenske "solens fødselsdag" og derfor overtok man denne dagen, men med nytt innhold. Andre mener at man regnet seg frem til denne dagen, ved å anta at Jesus var unnfanget på samme dag som han ble korsfestet - den 25. mars - og dermed ble fødselsdagen ni måneder senere. Uansett 6. januar er smeltet sammen til en dag man feirer både Kristi åpenbaring, hans dåp i Jordan tredve år senere og hans første under (vann til vin), bryllupet i Kana (Joh 2.1).   


Norsk billedteppe av Helligetrekonger og Tilbedelsen, antagelig fra Gudbrandsdalen


Helligetrekonger motivet hadde også en sentral plass i norsk kunst og kan knyttes til epifania feiringen. På denne dagen hadde man i katolsk tid i Norge prosesjoner med stjernemenn, hellige konger og da tentes de tre-armete Helligetrekongers lys. En skikk som holdt seg levende lenge etter reformasjonen. Jeg nevnte at Danmark-Norge hoppet over dagene mellom 18. februar og 1. mars i år 1700, for å komme ajour ved overgangen til den Gregorianske kalender. Denne forbigåelsen av dagene falt ikke i god jord hos vanlige folk i Norge. Ifølge Tor Åge Bringsværd var skepsisen blandt tradisjonstro bønder stor, "de mente man hadde jukset med kalenderen og at julen dermed var havnet på feil sted. I deres øyne ble helgen rundt Helligetrekongersdag til "Den gamle juledagen" - og den ble feiret med drikkelag og fest" (se kilde her). Men i 1770 ble det bestemt i en kongelig kirkereform at 6. januar ikke lenger skulle gjelde som helligdag, enkelte mener at for mye festing var årsaken. Dermed har denne dagen etterhvert forsvunnet som høytidsdag her i nord. Men i Italia og i mange katolske land er denne dagen en like stor høytidsdag som 1. juledag.

torsdag 5. januar 2012

Januar har ikke alltid vært årets første måned!

Janus

Romerne har satt sitt preg på oss, noe vi kanskje ikke tenker så mye over i dag. En av de eldste romerske gudene, Janus (Giano) har gitt navn til årets første måned januar (gennaio). I antikken het denne måneden - mensis Ianuarius - som betyr Janusmåneden. Janus var portens gud, han var også porten selv og kunne dermed herske over alle porter og alle dører i husene i Roma. Janus kjennetegnes ved at han har to ansikter, ett ser bakover mot det som har skjedd og ett forover mot fremtiden. 


Ifølge en av legendene hindret Janus romernes nabofiender, sabinerne i å åpne portene på Kapitol. Dette førte til at romere og sabinere sluttet fred. Som et minne om denne seieren i fredens ånd skulle døren til Janustempelet på Forum alltid stå åpen i krigstid, slik at Janus kunne komme romerne til hjelp øyeblikkelig. Fred ble ensbetydende med en lukket port og krig det motsatte. Dette sagnet utnyttet også keiser Augustus til sin fordel, han skryter i sitt testamente, Res Gestae divi Augusti (kap. 13) av at han hele tre ganger sørget for at Janusporten ble lukket.





Janus  (fra Vatikanmuseet)


Janusbuen
Forum Boarium, antikkens kvegmarked står Janusbuen - Ianus Quadrifrons - en firesidet marmorbue. Den er antagelig reist av keiser Konstantin i første del av 300-tallet e.Kr. Området mellom Kapitolhøyden og Tiber var i antikken et stort markedsområde like ved elven og het den gangen Velabrum (som betyr sump på latin). Navnet kom av at Tiberen med jevne mellomrom gikk over sine bredder dermed ble dette området en sump. Dagens via del Velabro var i antikken antagelig en av veiene i et travelt veikryss i utkanten av Forum Boarium. Her stod Janusbuen som en inngangsport til kvegmarkede, med sine fire buer. Ifølge sagnet var det her et sted kurven med Romulus og Remus fløt i land. Kurven ble funnet av en ulvinne som ammet tvillingene, inntil en gjeter fant dem og fostret dem opp. 


Vel, alle sivilisasjoner trenger sin skapelsesmyte og sagnet om Romulus og Remus er Romas opprinnelsesmyte. Romerne regner grunnleggelsen av byen til det mytiske årstallet - 21. april 753 f.Kr. - den dagen Romulus inntok Palatin-høyden og grunnla Roma. 




Janusbuen - Arco di Giano



Vår tids kalender hvor kommer den fra?
Den eldste romerske kalender ble innført allerede i kongetiden (753-509 f.Kr.) og kom antagelig fra etruskerne (de dominerte i de nordlige og sentrale delene av dagens Italia, før Romas dominans).Til å begynne med hadde kalenderen bare ti måneder, fra mars til desember (januar og februar ble lagt til senere). Mars var opprinnelig årets første måned helt frem til år 153 f.Kr, da ble det bestemt at konsulene skulle tiltre 1. januar. Dermed måtte man også endre årets begynnelse, fordi romerne navnga sine år etter de to menn som var konsuler det året. Navnene deres ble brukt i alle dateringer, for eksempel "Augustus ble født da Marcus Tullius Cicero og Gaius Antonius var konsuler", dvs. i år 63 f.Kr.


Julius Caesar innførte en mer varig kalenderløsning i rollen som pontifex maximus (yppersteprest), fordi til nå hadde den tradisjonelle romerske kalenderen kommet i utakt med solåret. Prestene måtte følge med på kalenderen for å vite hvilke datoer de religiøse festene falt på. Ved å vilkårlig tilføye ekstra dager og uker her og der, kompenserte de for manglende dager. I ca.46 f.Kr. innfører Caesar en kalender etter egyptisk mønster, med 365 dager, delt opp i 12 måneder. Dette året ble kalt "forvirringens år", fordi det ble forlenget med 90 dager for å få solåret til å stemme overens med kalenderåret. Etterhvert tilføyde man også et skuddår med 366 dager hvert fjerde år, fordi jorden gjør sitt kretsløp rundt solen på ca. 365 1/4 dag. 




Pave Gregorius XIII


Denne Julianske kalenderen ble beholdt helt frem til 1582, da pave Gregorius XIII nedsatte en komisjon som utarbeidet en ny kalender. Disse nye beregningene tillot en justering der man hoppet over en skuddårsdag nå og da. Riktignok gikk det ganske tregt å innføre den Gregorianske kalenderen, mange var skeptiske til disse nye utregningene. Dette førte til at kirken følte det nødvendig å sette opp store meridianer som kunne måle solens gang, slik at sammen med andre observasjoner kunne man nå kontrollere beregningene som ble lagt til grunn av pavens komisjon. Den store meridianen i Santa Maria degli Angeli (kirken som er bygget inn i den sentrale hallen i Diokletians termer, ved Stazione Termini), er et resultat av denne skepsisen. I de katolske områdene skiftet man kalender i løpet av 1500 og 1600 tallet, men i de protestantiske landene, så sent som 1700-1900 tallet. I Danmark-Norge ble dagen etter 18. februar i år 1700 til 1. mars. Sverige var enda treigere enn oss, de skiftet i 1753. Uansett treige protestanter, følger (nesten) alle den Gregorianske kalenderen i dag og januar har vært årets første måned helt siden 153 f.Kr.!


Pavens bulle fra 1582