Mitt Romas julekalender

Ellevte desember

Augustus hadde ryddet sine motstandere av veien med brutal makt. For å sikre seg lojalitet i folket holdt det ikke bare med økonomiske midler og fordeler, en mer effektiv metode var å påvirke undersåttenes moral og innstilling. Til dette var kulturlivet og især litteraturen et brukbart instrument. Gjennom vennen og rådgiveren Maecenas samlet han en krets av diktere. Deres litterære produksjon skulle skape den holdning til det romerske imperium og til samfunnslivet som Augustus mente ville hindre et tilbakefall til de siste 100 års indre stridigheter. 

Byste av Maecenas (Foto:via)

Den romerske litteraturen hadde fra begynnelsen av plassert seg selv i relasjon til den greske. Fra og med Augustus ble Roma hele Romerrikets litterære sentrum med en felles gresk-romersk kultur. Greske og romerske forfattere strømmet nå til Roma. Under Augustus ble også de første offentlige biblioteker opprettet i Roma, bokhandelen vokste og det begynte å bli vanlig med litterære salonger. Det ble mote å arrangere opplesninger. Augustus' sentraliserte makt skapte et hoff med en sentraladministrasjon av et omfang man aldri hadde sett før. Men, dette betydde også en begrensning av ytringsfriheten. Forfattere ble landsforvist, blandt annet Ovid, og mange verker ble brent. 

Myten om Narcissus i Ovids Metamorfosene, malt av Caravaggio (Foto:via)

I år 8 e.Kr. ble Ovid plutselig landsforvist av Augustus til en by ved Svartehavskysten, ved verdens ende. Selv påstår Ovid at det skyltes et personlig feiltrinn og hans Ars amatoria (en lærebok i hvordan en mann kan vinne og holde fast en kvinne og hvordan en kvinne kan gjøre det samme med en mann). Ovid tilhørte en yngre generasjon enn de andre dikterne under Augustus og hadde ikke opplevd borgerkrigens kaos. Han var ikke interessert i keiserens moralske opprustning og Ovids samfunns- og verdensbeskrivelse var en direkte motsigelse av periodens offisielle verdensbilde. Det kommer tydelig frem i hans Metamorphoses (Forvandlingene). Her handler det om hvordan levende vesner, ja hele verden, forandres. Ovid samler og gjendikter en lang rekke forvandlinger, særlig fra gresk mytologi, 250 myter er gjenfortalt og flettet sammen. En av mytene handler om ynglingen Narcissus som blir så forelsket i sitt eget speilbilde at han ikke kan besvare nymfen Ekkos kjærlighet - og da han lengselsfullt forsøker å berøre og kysse sitt eget speilbilde, faller han i vannet og drukner. Nesten alle forvandlingene har en trist slutt. Metamorfosene har helt frem til vår tid vært den mest leste fremstilling av greske myter og den viktigste inspirasjonskilde for mytologiske fremstillinger både i billedkunst og i litteratur.

Myten om Diana og Callisto malt av Titian (Foto:via)