Mitt Romas julekalender

Tolvte desember

Publius Vergilius Maro (Vergil) var den store nasjonaldikter og keiser Augustus' yndling. Han fikk snart klassikerstatus, som legemliggjørelsen av det som kom til å hete gullalderen og gjennom Augustus' nye undervisningssystem ble Vergil kjent over hele imperiet. Nasjonaleposet Aeneiden, ble skrevet de siste ti årene av dikterens liv, men etter Vergils død i 19 f.Kr. vil ikke Augustus tillate at det ennå ufullendte dikt ble brent, slik Vergil hadde ønsket. Det er ufullendte linjer her og der, men regnes som et av de mest velskrevne dikt i den antikke litteraturen.

Vergil flankert av musene for historie og tragedie, Clio og Melpomene fra Bardo museum (Foto: via)

Aeneiden er ikke et dikt om Augustus og hans bedrifter, heller ikke et dikt om Romas grunnleggelse. Det er et dikt om den trojanske helten Aeneas og den enestående innsatsen han måtte gjøre for å følge sin skjebne og nå frem til stedet i Italia hvor Roma senere skulle bli grunnlagt av hans etterkommere. Men i tillegg understreker Vergil Augustus' familiære bånd, samtidig som han inkorporerer samtidshistorien. For eksempel i Sang VI da trojanerne lander ved Cumae i Italia, stiger Aeneas ned i underverdenen sammen med sibyllen. Her møter han både de dødes sjeler og de sjelene som en gang skal vende tilbake til livet og bli store helter i Romas historie:

"Ret nu ditt blik herhen, se på din slægt! Det er dine Romere! Dér står Caesar og Julus' slægt, som i tidens fylde engang skal fødes til liv under himmelens bue. Dér, ja dér er den mand som du ofte har hørt dig forjættet: Caesar Augustus, guddommens søn skal grundlægge gyldne aldre på ny, som de var på Latiums jord da Saturnus fordunm var drot, og herske blandt Inder og Garamanter" (fra Aeneiden, Sang VI, 789, oversatt til dansk av Otto Steen Due)

Aeneas møter den karthanske prinsessen Dido underveis på sin ferd til Italia (Foto:via)

Aeneiden slutter før Roma ble til, men det er klart at gudene og skjebnen hadde bestemt at Roma og det romerske folk ville bli enestående og betydningsfullt. Aeneiden forsøker samtidig å omfatte det som i oldtiden var diktene fremfor noen: Iliaden og Odyssen. De første seks sangene beskriver Aeneas' ferd langs Middelhavets kyster og bruker som forbilde episoder fra Odysseen. De siste seks sangene beskriver kampene etter Aeneas' ankomst til Latium, slik kampene omkring Troja er beskrevet i Iliaden. Den røde tråd er Aeneas' skjebne fra Trojas fall til seieren over sin motstander, Turnus, som muliggjør grunnleggelsen av Roma. Aeneiden slutter med at Turnus' sjel med klagende sukk flykter ned til dødsrikets skygger:

"Hermed drev han i harme sitt sværd i hjertet på Turnus. Iskulde bredte sig da i hans krop og løsned hans sener, og med bitterligt suk gik hans liv i skyggernes rige." (fra Aeneiden, Sang XII, 950, oversatt til dansk av Otto Steen Due)

Aeneas bekjemper Turnus, malt av Luca Giordano  (Foto: via)