Mitt Romas julekalender

Andre desember

Forums Romanums eldste område ligger mellom Kapitolhøyden og Palatinhøyden og er ca 50 x 120 meter. I følge historikeren Livius var det først da etruskeren Lucius Tarquinius Priscus (616-578 f.Kr), Romas femte konge, kom til makten at de sumpaktige områdene nedenfor høydene: Palatinen, Kapitol og Qiurinale ble drenert. Området var ofte truet av oversvømmelser fra Tiber. Dette sumplandet mellom høydene besto av mindre elver og antagelig også en liten innsjø, Lacus Curtius, samt en vannkilde Juturnas kilde.

Forum Romanum og omliggende områder i republikansk tid år 500-44 f.Kr (foto:via)

Omtrent på 500-tallet f.Kr. ble elvene som hadde fungert som grenser mellom høydene samlet og lagt i en åpen kontrollert kanal og ledet ned i helningen til Forum Bovarium og ut i Tiberen. Prosjektet ble kalt – Cloaca Maxima –  ”det store dreneringssystemet”. På et senere tidspunkt ble de åpne avløpskanalene helt eller delvis bygget inn under bakken og brukt som kloakksystem. Nede i dette systemet finnes det i dag et kaotisk nett av rør, bygget om og restaurert over lang tid. En del av systemet blir fremdeles brukt, og et av utløpene ved Tiberen kan ses den dag i dag fra broen Ponte Palatino.

Cloaca Maximas utløp i Tiberen (Foto: via)

Det drenerte området mellom høydene ble fylt igjen med store mengder stein, pukk, jord og avfall for å heve grunnen slik at det nye torget ikke var så flomutsatt. Når Tiberen flommet over flere ganger i året måtte man bruke båt for å komme fra den ene høyden til den andre. Dette ”podiet” dannet grunnlaget for torget Forum Romanum som ble sentrum for byens liv. 

Cloaca Maxima (Foto:via)

Cloaca Maximas viktige posisjon kan ses i helligdommen som ble bygget til ære for gudinnen Venus Cloacina. For selvsagt hadde romerne en gudinne som passet på kloakksystemet. Tempelet ble bygget over stedet der Cloaca Maxima ble ført over Forum, og i dag kan man bare se en liten marmorsirkel på bakken foran ruinene av basilica Aemilia som ligger til høyre med en gang du kommer inn inngangen fra via Fori Imperiali. 

En mynt fra 42 f.Kr som viser Venus Cloacina helligdommen (Foto: via)