Mitt Romas julekalender

Åttende desember

Det lille runde Vestatempelet ble reist for jomfrugudinnen Vesta, som var gudinnen for byens hellige ild. Den brant kontinuerlig inne i Vestatempelet som hadde et åpent tak. Dagens rekonstruksjon, med en diameter på 14.8 meter, er fra 1930 og er bygget på en grunnstruktur som stammer fra keisertiden. Tempelet ble ødelagt og bygget opp igjen mange ganger (som så mye annet på Forum) og dermed er tempelet også forandret både i størrelse og form. 

Vestas tempel (Foto:via)

Det er funnet votivgaver og rester av et tidligere tempel samlet og lagt under den nyere tempelstrukturen. Også et funn i en brønn rett ved kan være fra det eldste Vestalinnehuset, der vestalinnene bodde, funnene dateres til 575-550 f.Kr. Vestalinnenes hus ble også bygget opp igjen mange ganger. I dag kan man kikke inn på klostergården med bassengene og rosene. Omkring lå praktfulle saler bare til bruk for de fornemme vestalinnene og deres tjenere.

Ruinene av Vestalinnenes hus sett fra Palatinhøyden (Foto:via)

Alle romerske hjem hadde sine egne guder som beskyttet huset og dem som bodde i det. Til disse hørte husets Vesta, som var ilden man laget mat på. Fra Vestatempelet hentet vanlige folk ild til sine hus ved nyttår 1. mars. Den hellige ild inne i tempelet ble også fornyet 1. Mars. Da utførte man et renselsesrituale med bruk av hellig vann. Kulten for gudinnen Vesta som både beskytte familien og ildstedet i hjemmet er en av de eldste i Roma. 

I kongetiden var det fire vestalinner, senere ble dette utvidet til seks. De seks jomfruprestinnene ble utvalgt i 6-10-års alderen fra dydige familier og de bodde i Vestalinnenes hus like ved tempelet. Her tjente de gudinnen i 30 år. 10 år til opplæring, 10 år i arbeid og 10 år til å undervise. Etter at tjenestetiden var over kunne de forlate vestalinnehuset og gifte seg om de ønsket. Vestalinnenes fremste oppgave var å passe på at den hellige ilden aldri sluknet, gjorde den det, betydde det ulykke for Roma. Den skyldige ble straffet hardt ved pisking.

Vestalinne og Vestatempelet på en denarius fra 54 f.Kr (Foto:via)

En annen viktig oppgave var å lage det melet som ble strødd over offerdyrets panne ved alle statlige ofringer, kalt mola salsa, saltet speltmel. Vestalinnene deltok også i mange av byens regulære høytidsfeiringer og de var medlemmer av prestekollegiet som hadde som oppgave å ofre til gudene, og tok varsler fra gudene og de vigslet templer. Men vestalinnene levde ikke avsondret fra verden, de kunne bevege seg fritt i byen og nøt stor respekt. De gikk i selskaper og hadde egne hedersplasser på teatret og ved gladiatorkamper. De var offentlige personer, og når de gikk ut var de ledsaget av en lictor, en offentlig livvakt. De kunne eie og administrere egen eiendom, noe som bare var forbeholdt menn.

Lictor (Foto:via)

Kyskhetsløftet var også et viktig bud for en vestalinnene, den som forbrøt seg mot dette, gjorde dermed hele byen uren. Selv en anklage var nok, ble hun dømt skyldig ble hun fulgt av pontifex maximus til et underjordisk gravkammer der hun ble murt inne, det vil si levende begravd. Vestalinnene ble overvåket av prestene og særlig av pontifex maximus. De holdt til i Regiabygningen, kongeboligen rett over den hellige veien – Via Sacra – veien ble kalt hellig fordi det sto tett i tett med helligdommer langs den. Her gikk triumftogene fra Marsmarken via Circus Maximus gjennom Titusbuen og på sacra via gjennom Forum og opp Clivius Capitolinus til Kapitolhøyden for å takke og ofre til gudene ved det store Jupitertempelet på Kapitol.