Mitt Romas julekalender

Attende desember

Triumfbuene ble oppført til ære for store bragder og seire i krig. De ble symboler for keisernes makt og suksess. Triumfmarsjene begynte på Marsmarken, som var soldatenes tilholdssted utenfor bymuren, og fulgte en lang rute der krigens seierherre og hans soldater ledet an foran et opptog der krigsbytte og krigsfanger ble vist frem. Opptoget gikk via Circus Maximus, deretter langs Via Sacra gjennom Forum Romanum og endte foran Jupitertempelet på Kapitol.

Roma var full av triumf- og æresbuer i antikken, i dag er det bare fem igjen inkludert Septimus Severusbuen fra 203 e.Kr, Konstantinbuen fra 315, Titusbuen fra 79, Janusbuen fra 300-tallet og arco degli argentari fra 204, som nå er en del av kirken S. Giorgio in Velebrao nedenfor Palatinhøyden mot Tiberen.

Septimus Severusbuen malt av Canaletto i 1742 (Foto:via)

Triumfbuen bygget for å ære Septimus Severus’ ti år som keiser og seieren over partherne (i dagens Iran) har tre buer og er 21 meter høy. Triumfbuens relieffer viser scener fra Severus og sønnene Caracalla og Getas vellykkede felttog i Midtøsten i årene 194 og 197-99 e. Kr. I relieffene kan vi også se at krigsfanger føres frem av romerske soldater. Fangene er kledd i østlige klær: smale langbukser under tunikaen og med frygisk lue på hodet. Fra mynter vet vi at buen var kronet med en bronsegruppe med keiserens triumfvogn trukket av seks hester. Den bevingede seiersgudinnen Victoria sto bak keiser Severus og holdt en laurbærkrans over hans hode. 

Fjerde linje er kortere enn de andre (Foto:via)

Øverst på buen mot Forum kan man lese at Senatet og det romerske folk – SPQR –  hyller keiseren og hans familie. Men, innskriften er tydelig endret i ettertid, dette er godt synlig, fordi det er mange ekstra hull i tekstfeltet i fjerde linje. Da keiser Septimus døde i 211 e.Kr, arvet sønnene Geta og Caracalla keiserdømmet i felleskap. En stund planla de å dele riket i to, men året etter ble Geta myrdet av sin bror. I tillegg sørget Caracalla også for at brorens minne ble utslettet – damnatio memoraie – ”fordømmelse av minne”, ved rett og slett fjerne alle spor. For eksempel i den fjerde linjen på Septimus Severusbuen sto det opprinnelig: P.Septimio L.fil. Gatae nobilis cesari, som betyr omtrent  ”den mest noble sønn Caesar Geta”. Dette byttet Caracalla ut med ”optimis fortissimisque principibus”, som betyr omtrent ”ypperste, sterkeste prinser”, som nå bare viser til Caracalla og faren. Keiser Caracalla ryddet også av veien 20 000 av Getas tilhengere og regjerte nå alene som romersk keiser. På et felttog i øst ble han drept ved et komplott av sin egen livgarde i 217 e.Kr.